Safari med ungene

I helgen som gikk fikk vi besøk av Elena, Christin og William fra Moshi. Fredag kveld dro vi på “Fiesta Morogoro”, en stor konsert med mange bongo flava artister. Jeg og Marianne koste oss og danset og fikk til og med sett selveste Professor Jay live, men vi måtte dra hjem før de var ferdige da jeg plutselig ble syk. Ble skikkelig dårlig og var nesten sikker på at jeg nå hadde fått malaria, men testen dagen etterpå var negativ. Utover dagen ble jeg mye bedre og vi slappet av i bassenget og la oss tidlig. Søndag dro William, Marianne og Elena på fjelltur mens jeg og Christin ble hjemme fordi vi begge ikke var helt i form. Mandag dro hele gjengen av gårde på safari til Mikumi National Park med 7 av barna ved dagsenteret, én av ungdommene ved Amani og Lucy. Fikk ordnet en dalla-dalla etter mye om og men og diskutering av pris. Ungene storkoste seg, lo høyt hver gang vi kjørte over en fartsdump og vi fikk se elefant, løve, sjiraff, antilope, flodhest, krokodille, vortesvin, vannbøffel og gnu. Heldigvis datt ingen uti da vi gikk ut av bilen ved krokodille/flodhest – dammen;)

Nå er vi omtrent halvveis i praksis allerede og det er helt sykt å tenke på. Tiden bare flyr av gårde. Vi har kun to og en halv uke igjen ved Amanisenteret i Morogoro, på grunn av at vi skal reise én uke til Mvomero (en gård som Amanisenteret driver), én uke til Moshi på praksisbesøk og én uke til Turiani (en landsby hvor Amani også jobber med utviklingshemmede). Får bare prøve å utnytte tiden best mulig. På lørdag skal vi i bryllupet til veilederen vår og det gleder vi oss til. Har til og med fått sydd oss noen ordentlige Afrika – kreasjoner som selvfølgelig ikke ble helt som vi hadde bedt om men likevel fine.

Haya, nitaandika tena baadaye! Klarer ikke helt å formulere lange blogginnlegg i denne varmen, sikkert 35 grader på rommet vårt nå...

Jua ni kali sana

Har begynt aa legge ut bilder paa Flickr, saa langt bare 12 men det kommer saann litt etter litt (faar lastet opp saann ca fem i gangen og det tar et kvarter. Bilder kommer i kronologisk rekkefoelge. Bare aa klikke paa bildene til hoyre paa siden:)

I dag har vaert en kaotisk dag paa dagsenteret. Bare en laerer med malaria paa jobb, og ikke noe opplegg for de lavtfungerende barna. Provde saa godt vi kunne aa lese boeker og legge puslespill med de, men dessverre er det slik at det ikke er nok ressurser til individuell oppfoelging en til en, som ganske mange av de trenger (som for eksempel de med autistiske trekk og med hoerselshemming). Man kan bli ganske frustrert av mangel paa struktur og organisering her nede, men maa bare proeve aa gjoere det beste ut av det en har...

Ellers er det veldig varmt for tiden og burde ha vasket klaer i gaar ettersom ikke noe vann i dag. Men no hurry in Africa, eller "labda kesho" (kanskje i morgen) som vi sier ofte her;)

Flere bilder

Fotball med barna paa dagsenteret

Lucy og Bruno

Amanisenteret

Om Amanisenteret

Tenkte det var på tide å fortelle litt om Amanisenteret, der jeg er i praksis for tiden (amani betyr forøvrig fred på kiswahili). Det ble startet av Josephine Bakhita - eller mama Bakhita som hun kalles - i 1992, en flott dame på 66 år, etter at hun hadde kjempet hardt i flere år for å ta vare på sin utviklingshemmede sønn (som dessverre døde for noen år siden). Da hun fikk sønnen ble hun forlatt av sin mann og utstøtt av familien. I Tanzania er det mange fordommer mot utviklingshemmede, liten kunnskap på området og offentlig støtte er minimal eller så godt som ikke – eksisterende. Mama Bakhita begynte i det små ved å finne andre foreldre med utviklingshemmede barn i området, samle de til møter under et mangotre og undervise dem om utviklingshemming og hvordan de best kan ta vare på barna. I dag er det et veletablert senter med mange bygninger rundt der mangotreet fortsatt står, og det har bidratt mye til å spre kunnskap, bevissthet og holdningsendringer, ikke bare i Morogoro men også i resten av landet.


Amanisenteret er en NGO (non - governmental organisation) som dekker grunnleggende behov – primære helsetjenester, grunnutdanning, mat og fritidsaktiviteter – for barn med psykisk og fysisk utviklingshemming i og rundt Morogoro. Det har flere avdelinger og her i Morogoro er det et dagsenter, en fysioterapienhet og enhet for community based rehabilitation (CBR). Behovet er stort, og Amanisenteret kan ikke alene gi denne hjelpen til alle som trenger det. Det er per i dag rundt 20-30 barn som hver dag kommer til dagsenteret. Noen av de bor på Amanisenteret, noen i nærheten. Dessverre har ikke senteret en skolebuss lenger, som tidligere gjorde det mulig å transportere flere barn. For å hjelpe de barna som ikke kommer seg til dagsenteret eller til fysioterapi, drar de som jobber her ofte på hjemmebesøk. De har over 2000 identifiserte klienter, og det sier seg selv at 6-8 arbeidere i tillegg til noen få frivillige og studenter ikke kan besøke hver klient så ofte som ønsket. De prøver å besøke hver klient én gang i måneden, men dette er ofte besøk på ikke mer enn 15 minutter av gangen. En viktig del av jobben er å lære opp foreldre og andre hvordan de best kan ta vare på barna i hjemmet – fysioterapiøvelser, kunnskap om utviklingshemming, ernæring m.m. Det er også viktig å nå ut til resten av lokalsamfunnet, slik at naboer, venner, slektninger etc. kan hjelpe familier som tar vare på psykisk eller fysisk utviklingshemmede. Gjennom forskjellige awaraness groups forsøker Amanisenteret også å spre bevissthet og kunnskap til så mange som mulig i samfunnet.

Jeg og Marianne jobber nå tre dager i uka på dagsenteret og drar to dager på hjemmebesøk. Når vi drar på hjemmebesøk bruker vi ofte å leie sykkel, noe som er veldig vanlig her i Morogoro. Det koster kun 200 shilling i timen (ca 2 kroner) og det er noen fantastiske sykler importert fra Kina som er kjempegode aa sykle paa. Men fant ut foerste gangen at det ikke er saa lurt aa sykle med flip flops ned en bratt fjellside...Ellers har vi arrangert filmkveld og laget mat sammen med ungdommene som jobber her paa senteret. Det er ca 15 jenter og fire gutter i 17-20 aars alderen som jobber her mot kost og losji samt utdanning ut over grunnivaa (secondary school).

Naa har vi endelig funnet en internettcafe med bra connection, det er herlig! Skal snart paa restaurant og spise pizza, det blir fantastisk etter veldig mye ris og boenner i det siste.

Baadaye!

Flere bilder + litt oppdatering

Hele gjengen samlet paa Pemba

Rommet til meg og Marianne i Morogoro. Vi bor sammen med en veldig hyggelig dame som heter Antonia, samt lille Lucy paa 3,5 aar og Anna paa 13. Faar frokost og middag her og spiser lunsj paa Amanisenteret som ligger ca en ti minutters gaatur unna. Amanisenteret ligger i Chamwino, et fattig boligomraade som er saa mye Afrika som du kan faa det. Kan ikke bevege oss en meter utendoers uten at en flokk med unger hyler "wazunguuuuuuuu" etter oss eller "good morning, teacher" (selv om det egentlig er ettermiddag).

Blir veldig glad for all post, her er adressen:

Amani Centre to Kine Mari Karlseng, PO BOX 579, Morogoro, Tanzania

Skriver mer utfyllende senere, ikke saa ofte vi faar kommet oss paa internett her. Har forresten litt problemer med aa sende sms til Norge for tiden, saa ikke fortvil om du ikke faar svar paa en mld. Baadaye!:)

Konkurranse!

...hvilken frukt er dette?

Obama ni poa kabisa

...skulle gjerne vaert paa denne festen