...har vaert ganske saan som dette:) Bildet fra Kendwa beach, Zanzibar.fredag, september 26, 2008
tirsdag, september 23, 2008
Skole i Dar es Salaam
Vi kom oss trygt fram til Dar es Salaam loerdag, etter en mye roligere baattur enn sist gang. Her har vi sjekket inn paa Econolodge hotell i sentrum, hvor vi skal bo fram til soendag. Har ogsaa moett Hanne og Malene, to ergoterapistudenter fra hoegskolen som skal ha praksis i Moshi og tar introduksjonskurset sammen med oss.
Det er goey aa vaere tilbake og se igjen gamle og kjente steder. Soendag dro vi paa Kipepeo Beach og i gaar spiste vi middag paa Addis in Dar (etiopisk restaurant med fantastisk mat), alt stort sett som jeg husket det fra sist gang. Dalla-dallaene til Mwenge koster ogsaa fremdeles kun 300 shilling og kjoerer like fort, og baaten til Kigamboni fremdeles 100 shilling.
I gaar begynte vi paa introduksjonskurs ved Institute of Social Work, ikke saa langt fra universitetet. Har hilst paa rektor og mange professorer, faatt en liten omvisning, hatt en merkelig swahilitime og to interessante forelesninger om social welfare policy i Tanzania og om sosialt arbeid med mennesker med funksjonshemming i Tanzania, og selvfoelgelig hatt en masse masse ventetid. Dagen begynner mellom kl 0900 og 0930 og slutter mellom 1600 og 1630, men sikkert til sammen tre-fire timers pause/venting innimellom her. Saann er livet her i Tanzania, du kan ikke leve livet ditt etter faste klokkeslett hele tiden, ting skjer naar de skjer og bussen gaar naar den er full.
I morgen skal vi paa ekskursjon til en barneskole og diskutere med tanzanianske studenter om et eller annet innenfor sosialt arbeid. Dagen etterpaa to eksursjoner til et barnehjem for gatebarn og en spesialskole. Tror det blir spennende.
Ellers er Dar es Salaam mye varmere enn Zanzibar, og du kan ikke bevege paa deg utendoers i ett sekund uten aa dryppe av svette. Alt er en tilvenningssak, men er glad for at vi bare skal vaere her i en uke og saa dra til Morogoro hvor klimaet er litt mer behagelig.
Bomba freshi na baridi!:)
Det er goey aa vaere tilbake og se igjen gamle og kjente steder. Soendag dro vi paa Kipepeo Beach og i gaar spiste vi middag paa Addis in Dar (etiopisk restaurant med fantastisk mat), alt stort sett som jeg husket det fra sist gang. Dalla-dallaene til Mwenge koster ogsaa fremdeles kun 300 shilling og kjoerer like fort, og baaten til Kigamboni fremdeles 100 shilling.
I gaar begynte vi paa introduksjonskurs ved Institute of Social Work, ikke saa langt fra universitetet. Har hilst paa rektor og mange professorer, faatt en liten omvisning, hatt en merkelig swahilitime og to interessante forelesninger om social welfare policy i Tanzania og om sosialt arbeid med mennesker med funksjonshemming i Tanzania, og selvfoelgelig hatt en masse masse ventetid. Dagen begynner mellom kl 0900 og 0930 og slutter mellom 1600 og 1630, men sikkert til sammen tre-fire timers pause/venting innimellom her. Saann er livet her i Tanzania, du kan ikke leve livet ditt etter faste klokkeslett hele tiden, ting skjer naar de skjer og bussen gaar naar den er full.
I morgen skal vi paa ekskursjon til en barneskole og diskutere med tanzanianske studenter om et eller annet innenfor sosialt arbeid. Dagen etterpaa to eksursjoner til et barnehjem for gatebarn og en spesialskole. Tror det blir spennende.
Ellers er Dar es Salaam mye varmere enn Zanzibar, og du kan ikke bevege paa deg utendoers i ett sekund uten aa dryppe av svette. Alt er en tilvenningssak, men er glad for at vi bare skal vaere her i en uke og saa dra til Morogoro hvor klimaet er litt mer behagelig.
Bomba freshi na baridi!:)
onsdag, september 17, 2008
Ramadan paa Pemba
Siden sist har vi etter noen fine og late dager på Kendwa beach kommet oss til Pemba, en mindre øy nord for Zanzibar (Unguja) som også egentlig er en del av Zanzibar. Det kan være ganske sterke havstrømmer mellom disse øyene og båtturen over på mandag var mildt sagt ganske tøff. Folk spydde og spydde men jeg slapp heldigvis unna med å ”bare” bli svimmel og kvalm. Etterpå fikk vi vite at grunnen til at alle satt bakerst i båten og ikke framme, selvsagt er at bølgene ikke kjennes like godt der. Vi satt selvfølgelig framme, fornøyde med at vi fikk så god plass (trodde vi)...
Vel framme i Chake Chake, den største byen på Pemba, møtte vi William fra klassen som skal til Moshi med Elena og Christin. Han hadde reist dit på egenhånd etter noen dager i Nairobi og Mombasa, og var glad for å se oss ettersom vi egentlig skulle kommet dagen før pluss at han var litt lei av å reise alene. Pemba er i motsetning til Unguja (Zanzibar) en veldig frodig, åskledd og grønn øy og myyyyyyyyyye mindre turistifisert. På Kendwa beach hadde det ene gedigne luksushotellet etter det andre poppet opp siden jeg var der sist for tre år siden, og det var blitt souvenirbutikker langs nesten hele stranda. Her har vi sett maks fem andre hvite siden vi kom, ingen souvenirbutikker og det er ingen som prøver å selge oss ting hele tiden. Folk er også veldig vennlige og hyggelige og alle hilser på oss når vi går forbi. Det er nesten ingen biler, folk bruker sykkel eller oksekjerre, og alt er veldig idyllisk. I tillegg er det nelliksesong nå og foran nesten hvert eneste hus ligger det matter med nellik til tørk, og det lukter jul og gløgg overalt.
En annen ting som er annerledes her er at vi merker konsekvensene av Ramadan i større grad. I år er fastemåneden til muslimene fra 2. september til 2. oktober, og så godt som alle innbyggerne på Unguja og Pemba faster. Det betyr at ingen spiser eller drikker mellom soloppgang og solnedgang (ca kl 0630-1830) og alle restaurantene er stengt. Å drikke eller spise offentlig selv om du ikke er muslim er tabu. På Kendwa og i Stone Town var ikke det et problem fordi restaurantene hadde åpent (selv om noe reduserte åpningstider) for turistene, men her er det litt vanskeligere. Det går likevel helt greit ettersom vi kjøper litt frukt og brød på markedet og spiser til frokost, pluss at vi kan betale hotellet ved siden av litt ekstra for å lage lunsj til oss dersom vi sier i fra på forhånd. På kvelden spiser alle så da får vi lett tak i mat. Mandag spiste vi kjempegod mshikaki (kjøtt grillet på spyd) fra en gatebod og i går dro vi hjem til en mann som jobber for et turselskap og fikk krabbe, fisk, ris, banan, curry, spinat og ananas – og avokadojuice mot litt betaling. Tror det blir Mr. Hububu mshikaki i kveld også, den skal visstnok være så god her at det kommer folk helt fra Unguja for å spise.
Ellers var vi i går på tur til Ngezi forest og så på noen fine gamle trær og smakte på nellik, og deretter til Vumawimbi beach som lå i enden av skogreservatet. En offentlig strand uten noen hoteller og et veldig fredelig sted med mange lokale folk som fisket eller lot syke kuer vasse i vannet (skal visstnok hjelpe mot en spesiell type sykdom spredt av fluer). I dag har vi en rolig avslapningsdag/vaske klær dag, og i morgen skal vi på snorkletur til Misali island.
Bilder håper jeg kommer snart, kanskje etter vi har kommet oss til Dar es Salaam på lørdag og får større adgang til internett. Det var det for denne gang, skriver mer senere:)
Tutaonana!
Vel framme i Chake Chake, den største byen på Pemba, møtte vi William fra klassen som skal til Moshi med Elena og Christin. Han hadde reist dit på egenhånd etter noen dager i Nairobi og Mombasa, og var glad for å se oss ettersom vi egentlig skulle kommet dagen før pluss at han var litt lei av å reise alene. Pemba er i motsetning til Unguja (Zanzibar) en veldig frodig, åskledd og grønn øy og myyyyyyyyyye mindre turistifisert. På Kendwa beach hadde det ene gedigne luksushotellet etter det andre poppet opp siden jeg var der sist for tre år siden, og det var blitt souvenirbutikker langs nesten hele stranda. Her har vi sett maks fem andre hvite siden vi kom, ingen souvenirbutikker og det er ingen som prøver å selge oss ting hele tiden. Folk er også veldig vennlige og hyggelige og alle hilser på oss når vi går forbi. Det er nesten ingen biler, folk bruker sykkel eller oksekjerre, og alt er veldig idyllisk. I tillegg er det nelliksesong nå og foran nesten hvert eneste hus ligger det matter med nellik til tørk, og det lukter jul og gløgg overalt.
En annen ting som er annerledes her er at vi merker konsekvensene av Ramadan i større grad. I år er fastemåneden til muslimene fra 2. september til 2. oktober, og så godt som alle innbyggerne på Unguja og Pemba faster. Det betyr at ingen spiser eller drikker mellom soloppgang og solnedgang (ca kl 0630-1830) og alle restaurantene er stengt. Å drikke eller spise offentlig selv om du ikke er muslim er tabu. På Kendwa og i Stone Town var ikke det et problem fordi restaurantene hadde åpent (selv om noe reduserte åpningstider) for turistene, men her er det litt vanskeligere. Det går likevel helt greit ettersom vi kjøper litt frukt og brød på markedet og spiser til frokost, pluss at vi kan betale hotellet ved siden av litt ekstra for å lage lunsj til oss dersom vi sier i fra på forhånd. På kvelden spiser alle så da får vi lett tak i mat. Mandag spiste vi kjempegod mshikaki (kjøtt grillet på spyd) fra en gatebod og i går dro vi hjem til en mann som jobber for et turselskap og fikk krabbe, fisk, ris, banan, curry, spinat og ananas – og avokadojuice mot litt betaling. Tror det blir Mr. Hububu mshikaki i kveld også, den skal visstnok være så god her at det kommer folk helt fra Unguja for å spise.
Ellers var vi i går på tur til Ngezi forest og så på noen fine gamle trær og smakte på nellik, og deretter til Vumawimbi beach som lå i enden av skogreservatet. En offentlig strand uten noen hoteller og et veldig fredelig sted med mange lokale folk som fisket eller lot syke kuer vasse i vannet (skal visstnok hjelpe mot en spesiell type sykdom spredt av fluer). I dag har vi en rolig avslapningsdag/vaske klær dag, og i morgen skal vi på snorkletur til Misali island.
Bilder håper jeg kommer snart, kanskje etter vi har kommet oss til Dar es Salaam på lørdag og får større adgang til internett. Det var det for denne gang, skriver mer senere:)
Tutaonana!
onsdag, september 10, 2008
Maisha ni tamu sana
Her kommer første hilsen fra Tanzania:) Nå befinner vi oss på Kendwa, Zanzibar. En nydelig, lang og hvit strand hvor livet går sakte forbi i et behagelig tempo. Temperaturen er helt perfekt mellom 25 og 30 grader, og solen er ikke alt for sterk. Vi koser oss maaaaaaaaasse!
Reisen nedover gikk utrolig bra og smertefritt, selv om jeg og Elena måtte felle en del tårer under avskjeden på Flesland. Ingen forsinkelser, ingen bagasje som ikke kom fram, ventingen på Heathrow gikk unna i en fei med Starbucks og noen runder amerikaner og ingenting som ble mistet eller stjålet. Vi fikk til og med tatt bilde av toppen av Kilimanjaro på flyet. Jeg sov jo som vanlig ikke på flyet, selv om vi flydde om natten, men likevel overraskende våken da vi kom fram.
Å komme ut av flyet var helt herlig, da kjente jeg med en gang den gode varmen, fuktigheten og luktene slå i mot meg. Folk snakket swahili overalt, og jeg skjønte mye av det som ble sagt, hurra!:) Vi fikk til og med sjarmert immigrasjonsbetjenten med et par shikamoo slik at det ikke ble noe tull med visumet vårt.
I taxien på vei til havna fra flyplassen ble vi kjent med en veldig hyggelig taxisjåfør som inviterte oss til å bo hjemme hos familien hans den uka vi skal være i Dar es Salaam. Det var også veldig fint å være tilbake og å gjenkjenne steder fra bilvinduet med bongo flava – musikk i bakgrunnen. Til slutt fikk vi endelig satt oss ned i båten på vei til Zanzibar (hvor de viste hele to Mr. Bean – filmer).
Vel framme i gode gamle Stone Town fikk vi sjekket inn på Flamingo Guesthouse, hvor jeg bodde et par netter for tre år siden. Fikk kika oss litt rundt, så ca 50 svære edderkopper som hang i noen trær og fikk i oss litt mat før vi sloknet i halv ni – tiden. Neste dag stod vi tidlig opp, og brukte dagen på å kikke oss litt mer rundt omkring, shoppe litt (fikk kjøpt noen veldig kule Tusker – ølkork øredobber), spise god mat på fantastiske Monsoon restaurant, drikke fantastisk juice på et spa, se på solnedgangen og spise italiensk iskrem, gå oss litt vill, spise enda mer god mat og kjenne roen senke seg. Det beste av alt er hvor gøy det er å møte folk og å se hvor glade de blir når du snakker swahili til dem. Det kan bli noe slitsomt i blant i Stone Town, da ca 90 % av alle du møter prøver å hale deg inn i den lille turistbutikken sin for å kjøpe souvenirer, men de er likevel stort sett fornøyde og vennlige selv om vi ikke kjøper noe og når vi snakker swahili. Syns vi alle fire har hatt stor swahilifremgang siden vi kom.
Etter et par dager i Stone Town måtte vi bare komme oss på stranda og bade og satte kursen mot vakre, vakre Kendwa. Nydelig å være tilbake her også. Denne gangen bor vi på firemannsrom på Kendwa Rocks hotell. Zanzibar er ikke det billigste stedet å være turist, og vi betaler 15 dollar per person per natt for et ganske basic rom med delt bad og dusj. Men nå er vi på ferie så da er sånne dyre ting lov:)
Noe som er veldig rart her er at alle strand – maasaiene snakker flytende italiensk (det gjør Elena også), og at mange av de andre som jobber her også snakker litt norsk. I går ble vi kjent med Samuel, en maasai som elsket norge og nordmenn og å snakke norsk. ”Ingen problem”, ”Hva skjer a´baghera” og ”Ingenting Tingeling” er fraser som går igjen. En annen rar ting er at vi på denne korte tiden har møtt flere personer som enten har vært i Mo i Rana, har slektinger som har vært der eller som har hørt om Mo i Rana. Først en franskmann på flyet som hadde kjørt Norge på langs i 1961 og stoppet i Mo i Rana, så en en dame i Stone Town som hadde en søster som hadde vært på utveksling på Moheia Videregående for noen år siden, og så en av strandmaasaiene i går.
Jeg skulle jo begynne på dykkerkurs da, men har funnet ut at enten så er det ikke noe for meg eller så kan det vente til en annen gang. Prøvde det så vidt i går, men syns det bare ble stress. I morgen skal vi i stedet dra på snorkletur til Mnemba atoll, et veldig bra korallrev, og det gleder vi oss veldig til.
Poakichizi kama embe na ndizi!
Og husk: savner deg, Daniel!!
Reisen nedover gikk utrolig bra og smertefritt, selv om jeg og Elena måtte felle en del tårer under avskjeden på Flesland. Ingen forsinkelser, ingen bagasje som ikke kom fram, ventingen på Heathrow gikk unna i en fei med Starbucks og noen runder amerikaner og ingenting som ble mistet eller stjålet. Vi fikk til og med tatt bilde av toppen av Kilimanjaro på flyet. Jeg sov jo som vanlig ikke på flyet, selv om vi flydde om natten, men likevel overraskende våken da vi kom fram.
Å komme ut av flyet var helt herlig, da kjente jeg med en gang den gode varmen, fuktigheten og luktene slå i mot meg. Folk snakket swahili overalt, og jeg skjønte mye av det som ble sagt, hurra!:) Vi fikk til og med sjarmert immigrasjonsbetjenten med et par shikamoo slik at det ikke ble noe tull med visumet vårt.
I taxien på vei til havna fra flyplassen ble vi kjent med en veldig hyggelig taxisjåfør som inviterte oss til å bo hjemme hos familien hans den uka vi skal være i Dar es Salaam. Det var også veldig fint å være tilbake og å gjenkjenne steder fra bilvinduet med bongo flava – musikk i bakgrunnen. Til slutt fikk vi endelig satt oss ned i båten på vei til Zanzibar (hvor de viste hele to Mr. Bean – filmer).
Vel framme i gode gamle Stone Town fikk vi sjekket inn på Flamingo Guesthouse, hvor jeg bodde et par netter for tre år siden. Fikk kika oss litt rundt, så ca 50 svære edderkopper som hang i noen trær og fikk i oss litt mat før vi sloknet i halv ni – tiden. Neste dag stod vi tidlig opp, og brukte dagen på å kikke oss litt mer rundt omkring, shoppe litt (fikk kjøpt noen veldig kule Tusker – ølkork øredobber), spise god mat på fantastiske Monsoon restaurant, drikke fantastisk juice på et spa, se på solnedgangen og spise italiensk iskrem, gå oss litt vill, spise enda mer god mat og kjenne roen senke seg. Det beste av alt er hvor gøy det er å møte folk og å se hvor glade de blir når du snakker swahili til dem. Det kan bli noe slitsomt i blant i Stone Town, da ca 90 % av alle du møter prøver å hale deg inn i den lille turistbutikken sin for å kjøpe souvenirer, men de er likevel stort sett fornøyde og vennlige selv om vi ikke kjøper noe og når vi snakker swahili. Syns vi alle fire har hatt stor swahilifremgang siden vi kom.
Etter et par dager i Stone Town måtte vi bare komme oss på stranda og bade og satte kursen mot vakre, vakre Kendwa. Nydelig å være tilbake her også. Denne gangen bor vi på firemannsrom på Kendwa Rocks hotell. Zanzibar er ikke det billigste stedet å være turist, og vi betaler 15 dollar per person per natt for et ganske basic rom med delt bad og dusj. Men nå er vi på ferie så da er sånne dyre ting lov:)
Noe som er veldig rart her er at alle strand – maasaiene snakker flytende italiensk (det gjør Elena også), og at mange av de andre som jobber her også snakker litt norsk. I går ble vi kjent med Samuel, en maasai som elsket norge og nordmenn og å snakke norsk. ”Ingen problem”, ”Hva skjer a´baghera” og ”Ingenting Tingeling” er fraser som går igjen. En annen rar ting er at vi på denne korte tiden har møtt flere personer som enten har vært i Mo i Rana, har slektinger som har vært der eller som har hørt om Mo i Rana. Først en franskmann på flyet som hadde kjørt Norge på langs i 1961 og stoppet i Mo i Rana, så en en dame i Stone Town som hadde en søster som hadde vært på utveksling på Moheia Videregående for noen år siden, og så en av strandmaasaiene i går.
Jeg skulle jo begynne på dykkerkurs da, men har funnet ut at enten så er det ikke noe for meg eller så kan det vente til en annen gang. Prøvde det så vidt i går, men syns det bare ble stress. I morgen skal vi i stedet dra på snorkletur til Mnemba atoll, et veldig bra korallrev, og det gleder vi oss veldig til.
Poakichizi kama embe na ndizi!
Og husk: savner deg, Daniel!!
fredag, september 05, 2008
Zanzibar neste!
Sekken er ikke helt ferdigpakket, det siste måltidet norsk mat er enda ikke fortært, den siste varme dusjen gjenstår fortsatt, men nå er det altså under et døgn til avreise!
Krysser fingre og tær for at flyet fra Bergen til Oslo ikke blir forsinket (har to timer til flyet går fra Oslo til London) og at all bagasje kommer trygt fram. På søndag er jeg tilbake igjen i Tanzania, hu hei hvor tiden går!
Men gruer meg veldig, veldig mye til å si ha det til Daniel....
Krysser fingre og tær for at flyet fra Bergen til Oslo ikke blir forsinket (har to timer til flyet går fra Oslo til London) og at all bagasje kommer trygt fram. På søndag er jeg tilbake igjen i Tanzania, hu hei hvor tiden går!
Men gruer meg veldig, veldig mye til å si ha det til Daniel....
torsdag, september 04, 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)
