Ramadan paa Pemba

Siden sist har vi etter noen fine og late dager på Kendwa beach kommet oss til Pemba, en mindre øy nord for Zanzibar (Unguja) som også egentlig er en del av Zanzibar. Det kan være ganske sterke havstrømmer mellom disse øyene og båtturen over på mandag var mildt sagt ganske tøff. Folk spydde og spydde men jeg slapp heldigvis unna med å ”bare” bli svimmel og kvalm. Etterpå fikk vi vite at grunnen til at alle satt bakerst i båten og ikke framme, selvsagt er at bølgene ikke kjennes like godt der. Vi satt selvfølgelig framme, fornøyde med at vi fikk så god plass (trodde vi)...

Vel framme i Chake Chake, den største byen på Pemba, møtte vi William fra klassen som skal til Moshi med Elena og Christin. Han hadde reist dit på egenhånd etter noen dager i Nairobi og Mombasa, og var glad for å se oss ettersom vi egentlig skulle kommet dagen før pluss at han var litt lei av å reise alene. Pemba er i motsetning til Unguja (Zanzibar) en veldig frodig, åskledd og grønn øy og myyyyyyyyyye mindre turistifisert. På Kendwa beach hadde det ene gedigne luksushotellet etter det andre poppet opp siden jeg var der sist for tre år siden, og det var blitt souvenirbutikker langs nesten hele stranda. Her har vi sett maks fem andre hvite siden vi kom, ingen souvenirbutikker og det er ingen som prøver å selge oss ting hele tiden. Folk er også veldig vennlige og hyggelige og alle hilser på oss når vi går forbi. Det er nesten ingen biler, folk bruker sykkel eller oksekjerre, og alt er veldig idyllisk. I tillegg er det nelliksesong nå og foran nesten hvert eneste hus ligger det matter med nellik til tørk, og det lukter jul og gløgg overalt.

En annen ting som er annerledes her er at vi merker konsekvensene av Ramadan i større grad. I år er fastemåneden til muslimene fra 2. september til 2. oktober, og så godt som alle innbyggerne på Unguja og Pemba faster. Det betyr at ingen spiser eller drikker mellom soloppgang og solnedgang (ca kl 0630-1830) og alle restaurantene er stengt. Å drikke eller spise offentlig selv om du ikke er muslim er tabu. På Kendwa og i Stone Town var ikke det et problem fordi restaurantene hadde åpent (selv om noe reduserte åpningstider) for turistene, men her er det litt vanskeligere. Det går likevel helt greit ettersom vi kjøper litt frukt og brød på markedet og spiser til frokost, pluss at vi kan betale hotellet ved siden av litt ekstra for å lage lunsj til oss dersom vi sier i fra på forhånd. På kvelden spiser alle så da får vi lett tak i mat. Mandag spiste vi kjempegod mshikaki (kjøtt grillet på spyd) fra en gatebod og i går dro vi hjem til en mann som jobber for et turselskap og fikk krabbe, fisk, ris, banan, curry, spinat og ananas – og avokadojuice mot litt betaling. Tror det blir Mr. Hububu mshikaki i kveld også, den skal visstnok være så god her at det kommer folk helt fra Unguja for å spise.

Ellers var vi i går på tur til Ngezi forest og så på noen fine gamle trær og smakte på nellik, og deretter til Vumawimbi beach som lå i enden av skogreservatet. En offentlig strand uten noen hoteller og et veldig fredelig sted med mange lokale folk som fisket eller lot syke kuer vasse i vannet (skal visstnok hjelpe mot en spesiell type sykdom spredt av fluer). I dag har vi en rolig avslapningsdag/vaske klær dag, og i morgen skal vi på snorkletur til Misali island.

Bilder håper jeg kommer snart, kanskje etter vi har kommet oss til Dar es Salaam på lørdag og får større adgang til internett. Det var det for denne gang, skriver mer senere:)

Tutaonana!