Maisha ni tamu sana

Her kommer første hilsen fra Tanzania:) Nå befinner vi oss på Kendwa, Zanzibar. En nydelig, lang og hvit strand hvor livet går sakte forbi i et behagelig tempo. Temperaturen er helt perfekt mellom 25 og 30 grader, og solen er ikke alt for sterk. Vi koser oss maaaaaaaaasse!

Reisen nedover gikk utrolig bra og smertefritt, selv om jeg og Elena måtte felle en del tårer under avskjeden på Flesland. Ingen forsinkelser, ingen bagasje som ikke kom fram, ventingen på Heathrow gikk unna i en fei med Starbucks og noen runder amerikaner og ingenting som ble mistet eller stjålet. Vi fikk til og med tatt bilde av toppen av Kilimanjaro på flyet. Jeg sov jo som vanlig ikke på flyet, selv om vi flydde om natten, men likevel overraskende våken da vi kom fram.

Å komme ut av flyet var helt herlig, da kjente jeg med en gang den gode varmen, fuktigheten og luktene slå i mot meg. Folk snakket swahili overalt, og jeg skjønte mye av det som ble sagt, hurra!:) Vi fikk til og med sjarmert immigrasjonsbetjenten med et par shikamoo slik at det ikke ble noe tull med visumet vårt.

I taxien på vei til havna fra flyplassen ble vi kjent med en veldig hyggelig taxisjåfør som inviterte oss til å bo hjemme hos familien hans den uka vi skal være i Dar es Salaam. Det var også veldig fint å være tilbake og å gjenkjenne steder fra bilvinduet med bongo flava – musikk i bakgrunnen. Til slutt fikk vi endelig satt oss ned i båten på vei til Zanzibar (hvor de viste hele to Mr. Bean – filmer).

Vel framme i gode gamle Stone Town fikk vi sjekket inn på Flamingo Guesthouse, hvor jeg bodde et par netter for tre år siden. Fikk kika oss litt rundt, så ca 50 svære edderkopper som hang i noen trær og fikk i oss litt mat før vi sloknet i halv ni – tiden. Neste dag stod vi tidlig opp, og brukte dagen på å kikke oss litt mer rundt omkring, shoppe litt (fikk kjøpt noen veldig kule Tusker – ølkork øredobber), spise god mat på fantastiske Monsoon restaurant, drikke fantastisk juice på et spa, se på solnedgangen og spise italiensk iskrem, gå oss litt vill, spise enda mer god mat og kjenne roen senke seg. Det beste av alt er hvor gøy det er å møte folk og å se hvor glade de blir når du snakker swahili til dem. Det kan bli noe slitsomt i blant i Stone Town, da ca 90 % av alle du møter prøver å hale deg inn i den lille turistbutikken sin for å kjøpe souvenirer, men de er likevel stort sett fornøyde og vennlige selv om vi ikke kjøper noe og når vi snakker swahili. Syns vi alle fire har hatt stor swahilifremgang siden vi kom.

Etter et par dager i Stone Town måtte vi bare komme oss på stranda og bade og satte kursen mot vakre, vakre Kendwa. Nydelig å være tilbake her også. Denne gangen bor vi på firemannsrom på Kendwa Rocks hotell. Zanzibar er ikke det billigste stedet å være turist, og vi betaler 15 dollar per person per natt for et ganske basic rom med delt bad og dusj. Men nå er vi på ferie så da er sånne dyre ting lov:)

Noe som er veldig rart her er at alle strand – maasaiene snakker flytende italiensk (det gjør Elena også), og at mange av de andre som jobber her også snakker litt norsk. I går ble vi kjent med Samuel, en maasai som elsket norge og nordmenn og å snakke norsk. ”Ingen problem”, ”Hva skjer a´baghera” og ”Ingenting Tingeling” er fraser som går igjen. En annen rar ting er at vi på denne korte tiden har møtt flere personer som enten har vært i Mo i Rana, har slektinger som har vært der eller som har hørt om Mo i Rana. Først en franskmann på flyet som hadde kjørt Norge på langs i 1961 og stoppet i Mo i Rana, så en en dame i Stone Town som hadde en søster som hadde vært på utveksling på Moheia Videregående for noen år siden, og så en av strandmaasaiene i går.

Jeg skulle jo begynne på dykkerkurs da, men har funnet ut at enten så er det ikke noe for meg eller så kan det vente til en annen gang. Prøvde det så vidt i går, men syns det bare ble stress. I morgen skal vi i stedet dra på snorkletur til Mnemba atoll, et veldig bra korallrev, og det gleder vi oss veldig til.

Poakichizi kama embe na ndizi!

Og husk: savner deg, Daniel!!